Mange nordmenn sliter med smerter og skader i skuldrene – og selv om det er mange årsaker til dette, vil jeg i dette innlegget skrive om muskelen Infraspinatus som kan være en medvirkende årsak til smerter andre steder og da spesielt foran i skulderen.
Mange nordmenn sliter med smerter og skader i skuldrene – og selv om det er mange årsaker til dette, vil jeg i dette innlegget skrive om muskelen Infraspinatus som kan være en medvirkende årsak til smerter andre steder og da spesielt foran i skulderen.
Det skal nevnes at det med denne artikkelen ikke er meningen å simplifisere skulderproblemer da det er en rekke mulige årsaker til at man kan få vondt i skulderen. Ved skuldersmerter vil det være mekanismer i det perifere og sentrale nervesystemet som påvirker hvordan skulderen fungerer og om man opplever smerte, slik at muskelen i seg selv ikke alene er skyld i skuldersmertene.
Ønsker du å lære mer om denne typen skuldersmerte, muskelen infraspinatus, hva som forårsaker plagene og hva man kan gjøre med dette, bør du lese videre
Anatomi og symptomer
Infraspinatus er en av fire muskler i rotatorkuffen i skulderleddet. Muskelen roterer overarmen utover og er delaktig i å sentrere caput humeri (leddhodet på overarmen) i fossa glenoinale (leddskålen i skulderbladet)
Utspring og feste for Infraspinatus: medialt ved fossa infraspinata på scapula (skulderbladet) og ut lateralt til tuberculus majus på humerus (overarmen)
Dysfunksjon og irritasjon av muskelen og senen kan medvirke til såkalt referert smerte der man opplever å ha vondt andre steder enn der muskelen er lokalisert. Infraspinatus og omkringliggende vev kan ha flere utstrålingsområder (se bildet under) og man ser at utstrålingsområdene inkluderer forsiden av skulder og overarm, og videre ut i underarm og hånd.
Om man opplever intense, dype smerter på forsiden av skulderen kan man palpere (trykke) på Infraspinatus, rotere skulder utover (evnt med motstand), eller sette muskelen på strekk ved å innadrotere den. Om dette reproduserer eller forsterker symptomene kan det være at irritasjon i muskelen eller nervev medvirker til smertene man opplever.
Det kan selvsagt være andre årsaker, men det vil være fornuftig å undersøke om problemene sitter i denne muskelen selv om smertene sitter foran i skulderen eller utover i armen.
Ofte finner man problemer med denne muskelen hos kontorarbeidere som jobber mye med armen innadrotert foran kroppen med bruk av mus og tastatur, og som ikke bruker muskelen tilstrekkelig i løpet av dagen.
Siden dette og det meste annet vi gjør i hverdagen skjer foran kroppen vil det kunne medføre at Infraspinatus stadig er på strekk og får en statisk belastning som over tid kan føre til at triggerpunkter utvikles og opprettholdes.
Symptomer på dysfunksjon i Infraspinatus kan være utstrålende smerter når man ligger på siden, manglende evne til å trekke armen til baklommen, og manglende evne til å kamme håret eller pusse tennene, og det å rotere armen utover.
Andre årsaker til problemer med Infraspinatus
Det er også verdt å nevne at problemer med Infraspinatus kan ha en mer kompleks bakgrunn. Denne delen av innlegget er nok for de som er mer enn normalt interessert i anatomi og biomekanikk. Gå gjerne videre til siste del med behandling og forebygging dersom du ønsker det.
I boka Diagnosis and Treatment of Movement Impairment Syndromes, skriver Shirley Sahrmann om Humeral anterior glide syndrome som går ut på at humerus (overarmen) er posisjonert lenger foran enn normalt ift resten av skulderleddet.
Venstre: innenfor normalen. Høyre: anteriort plassert humerus (overarm)
Smerten presenterer seg da anteriort (foran) eller anteromedialt (foran/midtre del) i skulderen og smertene øker ved innadrotasjon, hyperekstensjon, og horisontal abduksjon i skulderleddet. Smertene kan også øke fra 80 til 180 graders fleksjon i skulder. Smertene kan ligne på de som fremkommer ved tidlig impingement syndrom (inneklemming), bursitt (slimposebetennelse) og tendinopati i Biceps brachii.
Årsaken til dette syndromet er ifølge Sahrmann at Pectoralis major (den store brystmuskelen) dominerer som innadrotator i skulderleddet, noe som gjør Subscapularis mindre aktiv.
Subscapularis er en viktig innadrotator i skulderleddet og er delaktig i å sentrere overarmshodet i leddskålen.
Draget fra Pectoralis major fører til at caput humeri (leddhodet på overarmen) føres inn i den anteriore (fremre) leddkapselen i skulderen, og dette draget skal normalt motvirkes av Subscapularis som skal trekke leddhodet nedover og bakover.
Dersom Subscapularis er for svak eller forlenget til å gjøre dette, og den anteriore leddkapselen blir strukket, vil kontraksjon av Pectoralis major føre til anterior glidning av leddhodet. Dette fører igjen til at Infraspinatus og Teres minor blir rekruttert i større grad for å sentrere leddhodet i leddskåen.
Dette kan medføre økt stivhet i den posteriore leddkapselen, noe som kan medføre nedsatt posterior glidning av leddhodet. Det kan også medføre mer spenning i utadrotatorene, Infraspinatus og Teres major, noe som over tid kan medføre endret belastning i skulderen. Løsningen her kan være å benytte aktiveringsøvelser for Subscapularis som vil kunne redusere belastningen på Infraspinatus og Teres minor. Mer om dette i neste avsnitt.
Behandling og forebygging
Det finnes en rekke behandlingsmetoder for å jobbe med problemene som Infraspinatus kan gi. Selv foretrekker jeg å belaste muskelen gjennom trening der man utfører en utadrotasjon i skulderen statisk eller gjennom bevegelse.
Man kan starte med en isometrisk kontraksjon der man holder armen inntil kroppen, albu i 90 graders vinkel, underarmen inntil en vegg, og presser lett utover mot veggen uten at man presser så hardt at man opplever smerte. Hold gjerne i 10 sekunder i starten, og øk deretter opp mot 30-45 sekunder og gjenta 3-5 ganger daglig. Det vil også være fornuftig å belaste muskelen gjennom ulike deler av bevegelsesbanen som i denne videoen:
https://www.youtube.com/watch?v=U-gziX06GMM
Andre øvelser der man belaster Infraspinatus finner du i artikkelen Trening av rotator cuffen. Det er også mulig å benytte manuell behandling med hender eller egenmassasje med bruk av tennis- og golfball eller andre verktøy.
Metoder for å unngå tilbakevendende problemer vil være å minske overbelastning av muskelen gjennom mer variert bevegelse og mindre statisk arbeid foran kroppen, sørge for tilfredstillende posisjonering av skulderen når man ligger på siden, egenmassasje og uttøyningsøvelser. En vanlig tøyning som blir brukt er Sleeper stretch der man ligger på siden og tøyer mot innadrotasjon i skulder. Jeg har derimot bedre erfaring med å øke utadrotasjonen i skulder slik at man skaper en bedre totalbevegelse i skulderen. Her er en video som viser eksempel på en effektiv teknikk, men den skal ikke gjøre med smerte.
https://www.youtube.com/watch?v=p5n3RDbjb08&t=9s
Videre kan det være hensiktsmessig å løse opp i Pectoralis major med bløtvevsbehandling og tøyning, samt benytte aktiveringsøvelser for Subscapularis for å optimalisere sentreringen av leddhodet og dermed minske kravene til Infraspinatus og Teres minor. I videoen under ser du den kanskje beste metoden for å aktivere Subscapularis der man inandroterer overarmen i mageliggende.
Tanken bak denne artikkelen var å belyse at smerter foran i skulderen og utover i armen kan ha helt andre årsaker enn de strukturene som ligger akkurat der man har vondt.
Referert smerte fra nakke, irritasjon av nervev og andre strukturer, nedsatt mobilitet, stabilitet, og scapulas (skulderbladet) funksjon kan også viktige medvirkende faktorer som kan medføre skulderplager.
Ved langvarige plager vil det uansett anbefales å oppsøke en dyktig terapeut som kan hjelpe deg videre.
Jeg håper denne artikkelen kan ha gitt litt innsyn i problemene denne muskelen kan gi, og at du har fått noen tips til hvordan man kan behandle den.
Kilder:
Kalichman L, Vulfsons S. (2010) Dry needling in the management of musculoskeletal pain. J Am Board Fam Med. 2010 Sep-Oct;23(5):640-6.
Sahrmann, S. (2002) Diagnosis and treatment of movement impairment syndromes. St. Louis, Mosby.
Teknikk under løping og styrketrening er et hyppig diskutert tema og det er sannsynligvis et forbedringspotensiale for mange som trener både når det gjelder skadeforebygging og prestasjonsfremming. Det er samtidig viktig å være klar over at det ikke eksisterer en gullstandard for hva som er den korrekte måten å bevege seg på, og at det er et hav av variasjoner som kan være hensiktsmessig avhengig av individuelle faktorer. I dette innlegget legger jeg frem noen tanker om temaet teknikk under løping og styrketrening.
I denne artikkelen vil jeg gå innpå hvilken dybde man bør benytte med tanke på muskelaktivering, prestasjonsfremming og skadeforebygging. Dette er et tema som det fins mange meninger om. Noen mener det er skadelig for knærne å gå dypt, mens andre mener dette er eneste måten man får full effekt av øvelsen på. Hva viser forskning?
